Denna var morsom!

Tegnespråk

Tegnespråk er ett eget språk mennesker som er stumme har. De kommuniserer gjennom kroppspråk, munnbevegelse og hånd/arm/fingerbevegelser. Språket har egen gramatik og syntaks, så ordene i dette språket kan komme i en helt merkelig rekkefølge for noen som snakker bokmål.
Tolk på tegnespråk er en person som oversetter fra norsk-tegnespråk og fra tegnespråk-norsk. Dette har egen utdannelse gjennom 3 år. Her er en link som er passende for dem som vil lære tegnespråk bevegelser:

http://www.tegnordbok.no/

og en liten morsom video:

kebab norsk!

Engelsk

Engelsk er det mest brukte internasjonale språket som er. Daglig uttale består av mye engelsk; Media, musikk, flere ord, merkevarer/mat retter/varer. Det er altså steder som påvirker hvor du finner engelsk. Det er rett og slett ett andre språk for flere mennesker her i Norge.

Når jeg sier det er ett andrespråk, er nivåene på forskjellige grader. En elev på ungdomskolen kan være i høy grad bedre i engelsk enn general sekretær i Europa rådet og medlem av nobelkomiteen, Torbjørn Jagland, er. Dette kan komme av at en elev ved ungdom skolen lærte i mye tidligere alder og omgår mer engelsk enn hva en person opp i 40-50 årene gjorde. Som vi alle vet er det lettere å lære ting når du er ung.

Innvandrer språk, er det et eget språk?

Statistisk sentralbyrå regner at de med begge foreldrene er født i utlandet er innvandrere. Det vil si at du kan være født i Norge men bli tatt som innvandrer siden begge foreldrene er fra utlandet. 10% av Norges befolkning, bestående av 4,78 millioner, er innvandrere. Det er hovedsakelig grunnen til at Norge blir sett på som flerspråklig.

Innvandrere som har tatt med sitt eget språk til Norge, har satt tydelige spor. Det er har preget Oslo-ungdommen veldig og har dannet noe vi kaller kebabnorsk. Det er blitt som ett språk mellom ”en spesiell gjeng”. Det er uforståelig å ha kontroll på hva som blir sagt for de som ikke vet hva ordene betyr. Noe som er hovedfunksjon til slag generelt: å virke ekskluderende.

Dette er noe ungdommen kan bygge sin identitet rundt. Det er blandingen av norsk, forskjellige kulturer og forskjellige språk. Dette blir noe særegent, og kanskje mest gjenkjent i Oslo.

Liten ordbok i kebabnorsk:

Asjko: Kan bety alt fra å ha sex til blanke, slåss og lure
Baja: Dette har en betydning som ”nær venn”. Ordet brukes gutter i mellom ”Baja, står til?”
Baosj: Politi. Betydningen er som ”insekt” og ”krypdyr” som er en nedsettende betegnelse på politiet.
Gatemiks: Brukes om ”ikke potteter”, særlig når det spesifikke etniske opphavet er ukjent eller uinteressant. ”Har du vært på Holmlia? Der er det mye gatemiks.”
Tert: betydning som ”bra”, ”pen”, eller ”kul”. Eksempel: ”Jeg blæste hu terte dama”
Venner: Bahme, baja, blod, boraz, bror
Bra: baz, kaoz, sjpa, sjmø, tert


Heneve Mae (20)

Vært i Norge i 2 år, kom fra Fillipinene.
Synes grammatikken er vanskelig, - En, ei, et
Hun bruker engelskgrammatikk og derfor synes hun norsk grammatikk er vanskelig.
Norsk har mange vanskelige og lange ord, med dobbelkonsonanter.
Morsmålet hennes er Bisaia, en dialekt på Fillipinene.
Var ikke lett å forstå nordmenn i starten pga tonefall, vi snakker fort og dialekter er vanskelig.
Tunga krøller seg og blir rar når hun snakker pga mindre lett uttalelse på ord og diftonger.
O og Ø er vanskelig å skille og uttale

Caisha Nuur Mohammed (17)

Vært i Norge i 7 år, kom fra Somalia.
Grammatikken er vanskelig, en, ei og et.
Uttale av ord er heller ikke lett
Æ, Ø, Å sliter hun med, samme med diftonger.
I norsken er det mange vanskelige ord.
Kebab-norsken kommer av at utlendinger henger sammen og lager et eget ”språk” fordi da slepper utlendingene å slite med å gjøre seg forstått.
Lærere lærer ikke utlendinger norsk, det er det elevene som gjør.

Flerspråkelighet !

Du har allerede lest om morsmål/førstespråk og andrespråk. Flerspråkelighet er å kunne mer enn ett språk. Det finnes flerspråklige mennesker, samfunn og utdanningsystemer. Det er mennesker som kan to språk, men det er andre mennesker som ett større antall språk.
Barn med familie som snakker forskjellige morsmål lærer vanligvis begge språk gjennom barndommen, samtidig som det kan være ett språk ute i samfunnet det lærer. Dette gjør barnet automatisk til flerspråklig.
Det er ikke kun ett individ som kan beherske ett språk. Det er også samfunn/land. Det er knapt et land i verden som snakker kun ett språk. Det er derimot mange land som har ett språk som dominerer mer enn de andre. I Norge har vi norsk, men det er ikke det eneste språket. Vi har nasjonale minoritetane, folkegrupper med ett språk dem har hatt tilknytting til i 100 år.

Najsonale minoritetsspråk i norge
Språk og tall på språkbrukere	Historisk opphav
Samisk: tre ”dialekter” med hvert sitt skriftspråk i Noreg: nordsamisk (10 000- 20 000) lulesamisk ( 500) sørsamisk (noen hundre i trønderlag)	Urfolk i hele nord-skandinavia og på kolahalvøya. Nordsamisk har vært i bruk skriftelig frå 1700-tallet; den nyeste skriftnormalen er frå 1979.
Kvensk (2 000)	Etterkommere av finner som innvandret til troms og finnmark på 1600-tallet
Norsk romani: noen få hundre til ett par tusen)	Knytta til skandinaviske folkegrupper av delvis indisk opphav (rom), (siggøynere), som tradisjonelt har hatt en omreise livsstil.
Romanes (300-400i norge)	Knyttt til folkegruppa rom (sigøynere) som har opphav fra India.

Som du ser så er det små mengder som snakker annet enn norsk bokmål. Samisk er den største gruppen på omtrent 10 00-20 000. 2007 var det 86% som hadde bokmål som hovedspråk mens det var 14% som hadde nynorsk.

Fremmedspråk

Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og tenker.

Språkkompetanse gir mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger og bidrar til å gi et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I en verden med økende mobilitet og digital samhandling er kompetanse i flere språk og interkulturell kompetanse en forutsetning for kommunikasjon og deltakelse på mange områder.

Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket – å lese, lytte, snakke og skrive – i forskjellige sammenhenger. I tillegg innebærer det kommunikasjon om og innsikt i andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer, noe som kan føre til større bevissthet om egen kultur og nye muligheter til opplevelser. Opplevelse av og innsikt i kulturelle forhold er en kilde til personlig vekst og dannelse og kan gi større muligheter i utdanning, arbeidsliv og fritid.

Læring av et nytt fremmedspråk bygger på erfaringer fra tidligere språklæring både i og utenfor skolen. Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære fremmedspråk, og hvilke strategier som hjelper oss til å forstå og å bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter enklere og mer meningsfylt. Det er også viktig å sette seg mål for læringen, finne ut hvordan disse kan nås og vurdere egen språkbruk. Det å utvikle evnen til å lære et fremmedspråk kan føre til bedre innsikt også i morsmålet og blir derfor en viktig del av den enkeltes personlige utvikling. Kompetanse i fremmedspråk skal fremme motivasjon for læring og innsikt i flere språk og kulturer, bidra til flerspråklighet og gi et viktig grunnlag for livslang læring.

Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik ivaretar språk- og kulturkompetanse det allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratisk engasjement og medborgerskap.

Andrespråk!

Ethvert språk man lærer etter morsmålet kan sees på som andrespråk.. I norsk er det blitt vanlig å si at andrespråket er det man kan best etter morsmålet. Eventuelle andre språk vil da bli tredjespråk osv. Noen foretrekker å kalle det A-språk, B-språk osv.
Når man skal lære et språk som andrespråk, skjer det som oftest i naturlig kommunikasjon men det kan også skje i klasserommet. Andrespråk er i dette tilfellet det språket som er i allmenn bruk som dagligspråk i miljøet hvor språklæreren lærer språket, og det er derfor et språk man har umiddelbart behov for å bruke også utenfor klasserommet.

Morsmål/Førstespråk

Det er finnes flere definisjoner på hva morsmål er:

• Én definisjon sier at morsmålet er det første språket eller talemålet en person lærer. Denne definisjonen innebærer at morsmål er det samme som førstespråk.
• Andre mener at morsmålet er det språket man behersker best, eller det kan være det språket man bruker mest
• En tredje definisjon sier at morsmålet er det språket man identifiserer seg med, eller identifiseres av andre som innfødt taler av.
  

Man kan ha ett, to eller flere morsmål, ettersom man f.eks. kan ha flere enn ett språk som førstespråk, eller kan identifisere seg selv med mer enn ett språk. At man er flerspråklig.